På en fin høstdag med solskinn på blå himmel ble det en tur i skogen i et kjent og kjært turområde som jeg kjenner godt fra oppveksten på Asak. Det har gjennom mange år blitt turer opp til Hauglifjellet. Dagens tur fulgte en rute jeg aldri tidligere har gått og var en fin opplevelse i et terreng med fin furuskog.
Turen begynte ved skihytta på Asakmoen og på onsdager har den eldre garde på Leirsund treff der, så da ble det litt prating med kjente mennesker der før jeg ruslet langs med sandtaket til enden ved Branderudveien. Jeg var en liten tur nedom hulveien jeg fant på forrige tur, da jeg kom over Hauglifjellet fra Lunderåsen.
Jeg fortsatte så langs jordekanten på andre siden av veien til jeg kom til skogkanten. Der tråkket jeg inn i skogen og valgte en litt skrå rute, slik at jeg kom forbi oppvoksende og tett furuskog. Etter hvert kom jeg til en fin furuskog som jeg fulgte oppover mot toppen av Hauglifjellet. Innimellom var den tørre graner.
De tørre granene var angrepet av barkebilla. Jeg satt for hvile på en stein oppe i lia og der var det en liten firefisle som krabbet litt rundt som jeg fikk tatt noen bilder av. Noen steder var det ganske bratt, men ikke stupbratt og fullt mulig å komme opp. Det ble en del bilder av skogen slik den var oppover der.
Jeg hadde på forhånd tittet på kartet og sett meg ut steder jeg syntes så spennende ut og ville gå til, noe lia ovenfor Asakbråten var. På toppen tok jeg lunsj i gapahuken som står der, ikke langt fra Dragonstien. Etter å sittet litt der og spist matpakka mi, gikk turen opp mot det høyeste punktet på Hauglifjellet.
Derfra fulgte jeg åsen et stykke før det bar nedover mot en stor stein jeg hadde sett på kartet og underveis ned dit dukket en sti opp som jeg fulgte. Da jeg kom fram til steinen etter å ha tatt av fra stien, viste det seg at den bare var en del av fjellet. Da la jeg retningen mot hytta som ligger ved Barnefoten.
Flere steder var overfylte bekker som rant nedover åsen og et par av dem ble foreviget med bilder i kameraet mitt. Ved Barnefoten ble det et lite stopp for å sjekke beholdningen der, og det var hele 36 kroner i det lille avtrykket i fjellet. I min oppvekst var det bare ettøringer, toøringer, femøringer og tiøringer der.
De valørene har for lengst gått ut av markedet, men fremdeles er det noen som legger penger i avtrykket som er skjult av en stein. Stien fortsetter forbi Hauglihytta som den ble kalt før og ned til en kjerrevei og over på den gamle lysløypa som var der før i tiden. Den går i bunnen av Stordalen helt opp til Asakmoen.
Nesten oppe ved sandtakene som ligger på Asakmoen var det en gang i tiden et teglverk som lagde murstein og takstein og fremdeles kan man finne rester av dette langs med skogsveien i dalen. I min oppvekst var det en liten dam i Stordalen som vi gikk på skøyter på isen om vinteren, men dammen er borte.
Jordet som var ovenfor Asak skole blir i dag brukt til annet enn jordbruk og deler av skogen har vokst utover jordet. Der er en liten fotballbane, en lavo for barnehagen og friområder for barna som går på Asak skole. Skolen er også nyere enn dag jeg gikk der, for deler av skolen jeg gikk på er revet til fordel for en ny.
