Lillestrøm kommune

Gravrøysene langs Glomma er fordelt på flere berg, fjell og åser som ligger høyt over elven. Det var vanlig i bronsealderen å legge den dødes benrester under en haug med oppstablede steiner og på høyder hvor røysene var godt synlige for den som fór forbi, enten på en elv eller langs hulveier og på rideveider i åpent landskap. Langs Glomma i gamle Fet og Sørum kommune, nå Lillestrøm kommune er det flere steder slike gravrøyser. Øverst, ovenfor Nordre Hammeren gård, på Korpeberget er det en liten og det samme på Korpefjellet litt lengre ned langs elven og vest for den er Røysa, en stor gravrøys. På Seteråsen er det et gravrøysfelt som består av fem gravrøyser.

I forrige uke ble jeg kontaktet av Renate Nordby Sandnes som lurte på om jeg ville være med henne å gå en tur rundt Varsjøen. Der hadde jeg aldri gått, så jeg sa øyeblikkelig ja til det. I dag ble turen en realitet og vi møttes ved Østre Varsjø gård, som ligger langs med Kompveien. Hun hadde med seg hunden Mika. Første del av turen gikk langs med en skogsvei et godt stykke langs med østsiden av Varsjøen, før vi tok inn på en sti. Langs stien var det hele tiden fin utsikt utover Varsjøen og det lå hytter langs med hele veien til vi kom til Holterhuset, som ligger lengst nordvest ved Varsjøen. Flere stopp ble det underveis, også for å spise.

Den historiske runden i Fetsund begynte i Lundveien og gikk mot Nerdrum stasjon og forbi, opp Pålsebakken og forbi Pålsetunet til Hovinveien. Hovinveien ble fulgt til Søndre Hovin gård og over Hovinhøgda. Det ble noen stopp langs Hovinveien for å ta bilder av landskapet og den flotte utsikten derfra. Den lave vannstanden i Glomma og de tilstøtende elvene Leira og Nitelva gjorde sitt til at Svellet var nesten helt uttørket, noe som var helt tydelig å se fra Hovinveien. Det var en stor slette der istedenfor vann. Fra Hovinveien var det fin utsikt utover mot elvedeltaet og Øyeren i det fjerne.

Turen fra Bøss til Fleskebua og Hauketjern begynte innerst i Bøhsvegen i Nes kommune og gikk langs med kommunegrensa, krysset Hauketjernbekken og ut i terrenget opp til Fleskebua hvor det ble et lite stopp. Derfra gikk turen til Hauketjern langs med sti og videre utenfor sti til et hogstfelt med flott utsikt.

Etter å ha tatt en titt på flyfoto over Askhøgda og sett at skogen på toppen der er borte, ble det en tur dit. Sist jeg var på toppen av Askhøgda, var det en flott furuskog der med store fine furuer, men nå er alle dem kappet ned. I nærheten av toppen har det nylig var hogst, som jeg tråkket over på vei opp dit på turen.

Dagens tur var planlagt å gå i nesten samme område som forrige helg, for da hadde jeg mistet en del av stativet til kameraet som jeg ville forsøke å finne igjen. Da hadde jeg hatt noen stopp langs bekken fra Svarstadtjernet for å ta bilde av alt vannet som rant nedover, men delen fant jeg ikke på dagens tur, så jeg fortsatte turen mot Midtfjellet og tok derfra en tur gjennom skogholtet på nordøstsiden av Larsrud. Der traff jeg på en tiur som kom mot meg og jeg løp som bare det ut av skogholtet og opp mot toppen av Tandbergfjellet.

Som følge av det kraftige regnværet som feide over østlandet forleden, ble det en tur for å se hvor mye vann som rant ut av Svarstadtjernet og Damstokkmyra, som er de lokale vannkildene ved Tandbergfjellet. Bekker som renner kan fort fylles opp av store vannmengder og kan bli som små elver i terrenget. Forut for uværet var det en god del snø, men mye av det forsvant da regnet øste ned, så på turen ble det ikke mye vassing i snø og is var det heller ikke så mye av, så broddene jeg hadde medbrakt ble liggende i sekken. Fra Svarstadtjernet gikk turen mye utenfor sti, helt ned til skogsveien ved Kølabånn.

Dagens tur var planlagt til å gå til Isslottet som hver vinter danner seg ved Damstokkmyra, ved at vann renner nedover Damstokklia. Etter å gått stien nedover og tittet litt på Isslottet, gikk turen videre langs med Damstokkmyra og opp på en liten høyde med en liten skog og derfra videre til en annen skog som også har et lite dalføre med ei myr nedi, som strekker seg ned til Larsrud. Da begynte det å mørkne, så turen gikk opp til Svarstadåsen og til et utsiktspunkt der. Derfra gikk jeg til tjernet og tok et bilde mens det mørknet og da jeg skulle gå stien opp og tilbake til toppen av Tandbergfjellet hadde det blitt såpass mørkt at jeg måtte ta på hodelykta.

Dagens tur var planlagt til å gå i skogen på Tandbergfjellet og Toreidfjellet, men da jeg kom i sørenden av Svarstadtjernet, oppdaget jeg at skogen som var sør for Rustadåsen, var skjært ned, så da ble det ikke så mye gåing i skog, men snarere i terrenget i skog og på hogstflater. Toreidfjellet fremstår som et område med fin skog hvor det ikke har vært hogst på lang tid.

Turen begynte fra parkeringsplassen i enden av Dalbakkveien som ligger ved Kanamåsan. Der ble stien gått langs med Kanamåsan og opp i skogen og langs høydedraget som går mot en navnløs måsa og videre ned til et steinras ned mot Sjødalen. Derfra gikk turen langs høyden ned til Østre Jarsjøen, litt langs med sjøen og opp ei bratt li mot Orremåsan, langs med Orremåsan mot Svartputten og opp og forbi Setermåsan, videre over Østmorksetra og Sandbekkleiva til Tunnerudklubben og tilbake til utgangspunktet på parkeringsplassen ved Kanamåsan.