Turen fra Bøss til Fleskebua og Hauketjern begynte innerst i Bøhsvegen i Nes kommune og gikk langs med kommunegrensa, krysset Hauketjernbekken og ut i terrenget opp til Fleskebua hvor det ble et lite stopp. Derfra gikk turen til Hauketjern langs med sti og videre utenfor sti til et hogstfelt med flott utsikt.
Innerst i Bøhsvegen er det plass til å parkere noen få biler, rett foran bommen på skogsveien som går videre opp i skogen. Kommunegrensa følger Hauketjernbekken helt opp til Hauketjernet, men jeg krysset Hauketjernbekken et sted hvor det var mulig og gikk i retning Fleskebua, som er en diger stein oppe i lia.
Ned mot Bøss gård ligger et lite skogholt med oppvoksende skog som måtte krysses. I enden av skogen åpenbarte et stort hogstfelt seg som jeg krysset og kom til et dalsøkk som jeg gikk ned i og opp på andre siden og da var det ikke langt å gå til der hvor steinen som blir kalt Fleskebua ligger.
Det er noen historier fra gammel tid som er knyttet til Fleskebua, som det rare navnet på steinen er. Noen hevder navnet Fleskebua var for å gjemme unna kjøtt og flesk i ufredstider, da svenskene kom og røvet og plyndret under krigshendelser. Det som er sikkert er at jegere har overnattet under steinen.
I hulrommet under Fleskebua er det mulig å krype inn og legge seg ned. Det er plass til et par stykker i bredden og det er langt nok til at man ligger i skjul under steinen. Jeg har selv prøvd å legge meg under der og med meg og min lange kropp får plass der inne. Åpningen er helt nede på bakkenivå.
Fra Fleskebua gikk turen videre på sti helt opp til Hauketjern. Noen steder langs turen opp gikk turen over hogstflater som ikke var der sist jeg gikk langs stien. Vel oppe ved Hauketjern ble det et lite stopp, men jeg skremte opp et par traner som nok hadde slått seg til der, så jeg gikk videre for å la de være i fred.
Fra Hauketjern gikk turen inn i Nes kommune utenfor sti til jeg kom til en stor hogstflate med vid utsikt utover landskapet vestover. Der kunne jeg se helt til åsene mot Nordmarka og Østmarka med kjente topper som Marikollen, Hammersåsen med Bjørnholen, Tryvannshøgda og Varingskollen.
Fra hogstflaten, hvor det også var skogbrann for noen år siden, tok jeg også en rast og spiste matpakka jeg hadde med på turen. Turen videre derfra gikk langs med et kjørespor som gikk nedover lia med åpninger i skogen både her og der med utsikt utover. Kjøresporet endte nede ved Bøhsvegen og da var turen over.
