Turen begynte på parkeringsplassen ved BJFF sin skytebane på Dalbakk. Derfra gikk turgåeren innover i dalen hvor Rossdalstjennet ligger. Der ble det et lite stopp for å ta noen bilder. Turen gikk videre i terrenget langs med en utydelig sti merket med sperrebånd av plast, som etter hvert ble litt vanskelig å følge, så turen gikk langs en bekk et stykke.
Stien dukket så opp igjen og fortsatte til en liten bro som besto av to tømmerstokker og videre til kjøresporet for tømmerdrift i Råsdalen. Etter å fulgt kjøresporet en liten stund, tråkket jeg ut i måsan som var gjenvokst med skog og ikke var noen blaut måsa. Etter alt regnet i det siste, var bekkene langs måsan overfylt med vann, så noen fine bilder ble det der.
Så snart måsan var krysset, begynte oppstigningen i Høgmåsalia, som besto av en tettvokst granskog og den var så tett noen steder at jeg gikk litt vilse oppi der, men kom etter hvert på retningen igjen. Flere steder rant vannet nedover lia og noen steder ble det stopp for å ta bilder av bekkene. Jeg fulgte bevisst de små dalsøkkene oppover for å forevige dem.
På grunn av alt regnet de siste ukene i sommer har skogen blitt grønn og fin. Flere steder var det langt, grønt gress og andre fine og grønne vekster. For ikke å snakke om all blåbærlyngen som er mange steder med masse blåbær som er klar til å bli plukket. Nå må man virkelig benytte seg av den anledningen, så man har blåbær gjennom vinteren.
I det bratte terrenget opp mot toppen av Våråsen er det flott og høyreist furuskog. Det er fullt mulig å gå i det bratte terrenget, for det er ikke mange steder det er veldig stupbratt, men forsiktig bør man være. Jeg valgte en rute som gikk litt på skrå oppover, slik at jeg havnet på vestsiden av åsen, ikke langt unna Mellom-Morksetra, hvor jeg spiste matpakka mi.
Etter å sittet der litt, gikk turen ned på baksiden, ned mot ei lita myr og videre nedover helt til jeg havnet på Høgmåsan, som ligger lengst øst på Våråsen, ovenfor Dalbakk i terrenget. Jeg hadde fra Høgåsen valgt ut ei rute som gikk over et høydedrag ned mot Dalbakk, men der var det tettvokst skog og litt vanskelig å gå, men jeg kom meg likevel greit ned til Dalbakk.
Dagens runde i det fine været, var litt over 5,3 kilometer lang.
