I nærskogen til et stort boligfelt, som Aulifeltet er med mange mennesker som bor på, vil det alltid bli mange stier i skogen, som gjerne går på kryss og tvers og hit og dit. Denne turen går litt på kryss og tvers og hit og dit i skogen ved Aulifeltet. Med start på toppen av Tandbergfjellet gikk turen nedover Damstokklia, som navnet er ned mot Damstokkmyra.
Stien er hele tiden tydelig og fin og enkel og grei å gå på der den slynger seg ned lia i det flotte skogområdet, selv om det har vært mye hogst der. Den deler seg flere ganger så stien går derfor litt hit og dit og på kryss og tvers. Det er gjort tiltak for at turgåeren lett skal ta seg fram, som klopper over bekker og ramper for syklister som også bruker skogen.
Helt nederst i lia ligger Damstokken, bedre kjent som Damstokkmyra, ei til tider ganske blaut myr, men på sommeren når det lenge har vært varmt, tørker det også inn der og det ser man godt på bekken som renner ut av myra, som nå hvor det så vidt er bevegelse i bekken. I skogkanten ned mot Kroken reiser et nytt boligfelt seg, så om noen år blir det mange hus der.
Turen går videre over åsen på vestsiden av Damstokkmyra og vil forbli en liten lokal skog når det nye boligfeltet er ferdig utbygd, iflg. kommunale kart over området. Stien deler seg et lite stykke inne i skogen og kommer opp på hogstflaten før den igjen går inn i en skog som strekker seg ned mot Larsrud. I skogen ned mot Larsrud deler stien seg enda en gang.
I stidelet kan man gå til venstre for å komme raskt ned til Larsrud, men da er stien også litt bratt et stykke, mens hvis stien til høyre velges som går i et flatere område, er litt lengre. Etter å ha passert Larsrud er det ikke langt igjen til et nytt stidele og denne gangen går en sti over Midtfjellet. På min forrige tur i området kom jeg til å bruke Midtåsen som navn på høyden.
Skogen på Midtfjellet er en fin furuskog og stien over høyden er lett å gå på uten at terrenget er for bratt, men en liten stigning opp fra stien fra Larsrud er det. I hele skogen på sørsiden av Aulifeltet er det ikke mange veldig bratte partier, verken der hvor stier går eller i terrenget generelt, men på østsiden av Rustadåsen kan det være noen stup.
Etter å ha gått over Midtfjellet og gått gjennom skogen på østsiden, dukker skogsveien opp, den som går mellom Toreidveien i Blaker og Kølabånn, som det heter helt innerst i skogsveien. Ved Kølabånn er det mange stier som møtes og går hit og dit og litt på kryss og tvers. Stiene går opp til tjernet eller kommer fra Rånåsfoss over høydedraget.
Et maskinkjørespor går opp fra skogsveien mot stien som går over høydedraget opp mot Svarstadåsen og Rustadåsen. I maskinkjøresporet er det ikke noen tydelig sti, men hvis mange nok mennesker går der, vil det bli en fin sti etter hvert. Stien over høydedraget kommer til syne litt oppe i lia og er enkel og fin å følge helt opp til Svarstadtjernet.
Svarstadtjernet, eller bare tjernet som det kalles i området, for det er det eneste tjernet her, er et fint tjern med mye aktivitet rundt og i/på gjennom hele året med bading og fisking om sommeren og vinteraktiviteter når der er kaldt nok for det. Redningsbøyer henger på tre steder og det er tilrettelagt for grilling på bergene rundt tjernet.
Turen gikk nesten rundt hele tjernet og opp til Rustadåsen som ble gått på langs, helt opp til der hvor stien går opp til toppen på Tandbergfjellet. Dagens runde som gikk langs sti på kryss og tvers og litt hit og dit ble 7,1 kilometer lang i et helt fint og greit skogsterreng.
