Vi turglade møtes på parkeringsplassen ved Årnes stadion på tirsdager og bestemmer der og da hvor turen skal gå. I dag gikk turen fra Auli mølle til Røsåsen og da kjørte noen få biler med alle turdeltakerne fra Årnes stadion til parkeringsplassen langs vegen ved Auli mølle, gikk over Rakeievegen og opp mot skogen.
Aulibråten er en plass som man passerer før man kommer til skogkanten, men første del går over en hogstflate langs en merket sti til skogkanten. Det går mange stier i området og særlig på vestsiden av Sagstusjøen som dagens tur gikk forbi, så vidt det var, før den fortsatte forbi Hvitmåsan, et naturreservat.
Turen videre gikk for det meste over hogstflater som var i ferd med å gro igjen frem til Sjømyrvegen, en veg i skogen. Langs vegen går en sti mot Mørkholtet, en gammel boplass på nedsiden av Røsåsen som vi passerte. Ved Mørkholtet går det stier i flere retninger, så stedet kan godt kalles et stiknutepunkt.
En ny veg i skogen må krysser før man kommer inn på stien til Mørkholtet, og det er Mørkholtvegen som går inn i skogen fra Trangsrudvegen, en lokal veg nær Sagstusjøen. Stien til Røsåsen fra Mørkholtet går opp gjennom en fin skog og når stien nærmer seg toppen på Røsåsen, dukker enda en hogsflate opp.
Stien er tydelig og fin over hogstflaten og går helt fram til gapahuken på Røsåsen. Et ildsted står foran gapahuken og Vi turglade brenner bål så sant det lar seg gjøre og varmer kaffe på en medbrakt gammel kaffekjele. Vi turglade har et eget rituale ved at kaffekjelen blir løftet opp og ned tre ganger når kaffen er ferdig.
Alt ettersom hvordan været er, plasserer man seg enten rundt bålet eller inne i gapahuken, eller begge steder i forhold til hvor mange som er med på turen. På dagens tur var det 13 turdeltakere og de alle er spreke til tross for alderen, for de eldste har passert 80 år og dem er det flere av.
Tilbaketuren gikk litt langs samme sti før en annen sti ble valgt ned fra Røsåsen, som ikke gikk forbi Mørkholtet, men forbi JA-steinen. JA-steinen er i et historisk perspektiv et sted kjærester før i tiden ga hverandre sitt ja når de ville leve livet sammen. I dagens samfunn skjer nok det på andre måter, langt utenfor skogen.
Den videre vegen ut av skogen gikk over store hogstflater og i sørenden av Vindmyra, et annet naturreservat. Etter de siste ukers regnvær har mange bekker blitt små elver og mange stier har blitt bekker, så det var ganske så kliss vått i skogen på dagens tur, og da var det godt å ha godt fottøy.
