I utsikten på Tandbergfjellet er det flere stimuligheter og denne turen går på stien som går østover, mot Rustadåsen. På Rustadåsen kan man gå enten sørover eller nordover og denne turen gikk nordover. Stien går i et lett terreng, men ender i Skredderstuvegen. Jeg gikk ut i terrenget derfra og fulgte på en måte en sti som like godt kunne vært et dyretråkk.
Skogen ved Aulifeltet bærer preg av at mange mennesker har bodd der gjennom mange år, for mange gutter i oppveksten liker å utforske skogen og kanskje lage seg ei hytte av planker og gjerne oppe i trærne. Jeg fant tre slike hytter og det som var til felles for dem var at de hadde vært der i mange år og var ganske så forfalne. Skogen bærer også preg av mange år med hogst, for riktig gamle trær finnes det ikke der.
Etter å ha fulgt høydedraget, landet jeg på en måte i enden og det var der hogstflatene på baksiden begynte. Når skogen hogges/skjæres ned er det løvtrærne som først vokser opp og da gjerne bjørka. Den vokser tett i tett og er litt vanskelig å passere, samtidig som mye treavfall blir liggende igjen på skogbunnen og gjør det ekstra vanskelig å komme seg over. Det blir veldig mye tråkking med høy benføring.
Noen steder er det fin utsikt og den er østover, mot skogkledde åser, det ser i alle fall slik ut, men innimellom er det hogstflater. På en liten høyde var det utsikt mot Heibergåsen som ligger ved Kjernsmo gård og på Heibergåsen er Bjønnhøgda bl. a. Litt lenger sørvest på åsen finner vi Askhøgda som ligger ovenfor Fjukgårdene i Blaker. Oppstigningen til Rustadåsen begynte så smått.
Vel oppe på Rustadåsen gikk turen samme vei tilbake til utgangspunktet på Tandbergfjellet, men jeg måtte tråkke meg gjennom en slitsom skog full av felte trær som lå der, et resultat av tynningshogst. Istedenfor å ta med seg småtrærne ut av skogen, lar skogeieren de ligge igjen, for det er så lite å tjene på det at like godt kan ligge igjen. Dagens tur ble en runde på drøyt 4,5 kilometer i et til tider litt krevende terreng.
