Gravrøysene langs Glomma er fordelt på flere berg, fjell og åser som ligger høyt over elven. Det var vanlig i bronsealderen å legge den dødes benrester under en haug med oppstablede steiner og på høyder hvor røysene var godt synlige for den som fór forbi, enten på en elv eller langs hulveier og på rideveider i åpent landskap.
Langs Glomma i gamle Fet og Sørum kommune, nå Lillestrøm kommune er det flere steder slike gravrøyser. Øverst, ovenfor Nordre Hammeren gård, på Korpeberget er det en liten og det samme på Korpefjellet litt lengre ned langs elven og vest for den er Røysa, en stor gravrøys. På Seteråsen er det et gravrøysfelt som består av fem gravrøyser.
Turen begynte på en liten parkeringsplass langs med Hammerenveien, rett ved utløpet av Rømua, på nedsiden av Nordre Hammeren går. Der går en grusvei opp mot gården og forbi. Grusveien går gjennom skogen helt til Bæregg gård. Langs med grusveien oppe i skogen går en sti opp.
Jeg fulgte stien opp på Korpeberget til en tømmervei som går over åsen og litt innpå åsen ligger gravrøysa. Den har en liten steinhaug oppå berget og så har en del stein rast utover, slik at den har opprinnelig vært større i utstrekning. En arkeolog mente det bare var en steinhaug, mens en annen slo fast at det er ei gravrøys.
På Korpeberget er det også et utsiktspunkt med fantastisk utsikt utover landskapet. Der ser man langt utover, men også ned til Glomma og Bingen lenser. Rett på andre siden av Glomma er Sørumsand. Langt ut i horisonten ser man til Armoen og steinbruddet som er der. Nedover elven ser man også et stykke.
Fra utsikstpunktet på Korpeberget går stien videre langs med høydedraget til Korpefjellet. Der er en gravrøys som er litt større og som har et opplysningsskilt om gravrøysa. Derfra går stien inn i skogen og opp en del høydemetre til åsen Røysa, hvor det er en stor gravrøys, som blir kalt Røysa.
Fra Røysa gikk turen videre vestover, over høyden og ned til Skjortebytta, et tjern som ligger litt utilgjengelig til med mye oppvoksende skog rundt. Stien ned mot Skortebytta var gjengrodd.
Navnet har tjernet fått, for da man hadde gått opp fra Glomma til Skjortebytta, var man blitt så svett at man kunne bytte skjorta.
Etter å ha oppholdt meg litt ved Skjortebytta og tatt noen bilder, gikk jeg opp på høyden på østsiden og nedover i skogen mot elven. Det var stedvis tett oppvoksende furuskog som var vanskelig å forsere, men etter hvert dukket stien/skogsveien som går forbi Skjortebytta. Den fulgte jeg til stien som går over Seteråsen.
Stien opp til Seteråsen går i en tett oppvoksende skog til å begynne med, men etter hvert blir skogen litt mer åpen og går under høyspentmaster med høyspentledninger som kommer fra Ausen på nordsiden av skogområdet. Stien går til Setermåsan og der ligger Seterheim, en tidligere boplass, nå veldig forfallen.
Hovedhuset på Seterheim står fremdeles oppreist, bygget av laftet tømmer, mens uthuset har klappet helt sammen. Utedoen som står litt unna, kan nok fremdeles brukes. Utedoen står langs med der man går ned til gravrøysfeltet som er på Seteråsen. Det er ingen sti som går den retningen, så man må bare gå i skogen ned dit.
Fra gravrøysfeltet gikk turen videre sørover, for det skal ligge en enslig gravrøys på pynten, men dit kom jeg ikke for jeg skremte opp en rovfugl som hadde reir i skogen og da var det best å forlate området, slik at den fikk være i fred. Etter hvert fant jeg skogsveien som går opp til Seteråsen og fulgte den ned.
Langs skogsveien opp mot Seteråsen pågår det skogsdrift og mye tømmer ligger midt skogsveien og utover skogarealet. Nede ved Sollia, som navnet er ved Glomma, var det store stabler med tømmerstokker. Derfra begynner også Taterstigen som går langs med Glomma fra Fet til Sørum og lengre.
Taterstigen er en gammel ferdselsåre som ble brukt av tatere, bl.a. og gikk helt til Dal i Eidsvoll kommune. I dag er det bare en liten rest igjen som går mellom Nystua Skårer og Bæregg. Taterstigen ble avslutningen på turen min. Taterstigen ser ikke ut til å være mye i bruk og var lei å gå langs, på grunn av bratt terreng.
