Turen begynte på parkeringsplassen ved skytebanen til Blaker jeger- og fiskerforening (BJFF). Derfra gikk den rett opp lia til toppen på Rabben, som ligger nordøst for skytebanen. Litt opp i lia traff jeg på en gammel skogsvei, bygget opp med store steiner. Litt lengre opp var det utsikt mot Liaåsen. Rabben er det høyeste punktet på åsen, med litt tett furuskog.
Jeg gikk videre over høydedraget og midt inne i skogen skimtet jeg en elg som sto der. Det var ikke mulig å ta bilde av den innimellom trærne, men jeg kunne se at det var en okse med taggete gevir. Den luntet så avgårde og jeg fulgte etter, men den forsvant. Det var mye tett furuskog på åsen etter mye hogst der, så det var litt vanskelig å ta seg frem.
Etter hvert åpnet skogen seg og jeg endte i et ganske nytt hogstfelt, rett før jeg skulle krysse dalen og gå opp Høgmåsalia. Nede i dalen var det også tett skog, men med bjørk og gran som gjorde det mindre lett å ta seg frem. Vel oppe i Høgmåsalia skremte jeg opp flere storfugler, blant annet en tiur som satt innimellom noen falne furutrær, såkalte læger.
I Høgmåsalia var det mye fin skog og ikke så veldig tett. Det var også fine myrpøler og små pytter/vann innimellom trærne, som besto av alt fra bjørk, furu og gran, til andre løvtrær. Det var ren fryd og glede å gå der. Jeg passerte en liten bit av Høgmåsan før jeg nådde toppen, oppe på Våråsen. Der satt jeg litt og nøt utsikten mot Årnes og spiste litt medbrakt mat.
Jeg fortsatte turen Våråsen på langs og gikk litt i stiene som har oppstått som følge av stolpejakten der. Jeg støtte også på andre stier underveis på turen, gjerne eldre og litt gjengrodde siden de sikkert ikke har vært i bruk på mange år. Fra Våråsen gikk jeg mot Sarpdalen og Sarpmyra i et forholdsvis greit terreng, ispedd litt furutrær her og der.
Fra Sarpmyra gikk turen over høydedraget med fin furuskog frem til Tunnerudklubben. I dag var det skytestevne på skytebanen og jeg hadde planlagt en runde som også skulle gå om lia ned mot Dalbakk, langs med Liaåsen, men turen var ganske slitsom og det var en del plagsomme insekter, så siste del av turen gikk langs skogsveien, som ender i Kanamåsatjennet. Dagens runde ble derfor 6,1 kilometer lang.
