Etter å ha parkert bilen i veikanten ved Krokstad, gikk jeg langs veien et stykke før jeg gikk inn i skogen og la retningen opp til Kjellermyra. Etter å ha gått gjennom skogen og krysset en bekk, kom jeg fram til et jorde som jeg gikk langs til jeg på ny kom til en skogkant. Det første stykket var litt bratt og steinete med tettvokst skog opp mot toppen.
Terrenget åpnet seg deretter litt opp og furuskogen som jeg gikk inn i var åpen og fin med jevn stigning. Først kom jeg til en måsa som jeg krysset og der var en utydelig sti jeg fulgte et lite stykke til stien igjen ble borte. Underveis ble det tatt noen bilder, som det seg bør og gjør på en tur i skogen. Så dukket Kjellermyra opp og det var en skikkelig blautmyr.
Etter å ha tatt et bilde av Kjellermyra og hørt litt på fuglesangen der, gikk turen videre oppover i furuskogen i retning Våråsen. Flere bilder ble det på vei oppover i terrenget som på kartet hadde sett litt bratt ut, men som jeg opplevde som greit å gå i til jeg kom nærmere Våråsen. I området er det satt ut stolper for stolpejakt og det er merket med bånd hvor stien går.
Stolpejakten på Våråsen er for at skogen skal bli tatt mer i bruk, for det er planer om å sette opp kjempehøye vindturbiner der, noe det er stor motstand mot. Den første stolpen jeg så hadde en treplate med en fin tekst på og alle de øvrige stolpene jeg kom over hadde tilsvarende treplate med tekst som hadde meninger mot vindturbinplanene.
Vel oppe på en del av Våråsen hvor det var utsikt, stoppet jeg opp og tok en del bilder med to forskjellige linser, et 35 mm og et 400 mm som gjorde et mulig å zoome inn og se detaljer lengre unna enn 35 mm linsen kunne gjøre. Oversiktsbilder er fine, men detaljene uteblir så da er en lengre linse mer praktisk. De planlagte monstervindturbinene kan bli sett langt unna.
Etter å ha tatt en del bilder, gikk turen videre opp mot det høyeste punktet på Våråsen, men der var det ingen utsikt på grunn av tett og ny furuskog samt noen eldre furutrær. Turen gikk så videre ned på andre siden og gjennom oppvoksende og tett granskog. Det dukket opp en eldre skogsvei brukt i forbindelse med hogst i området som jeg fulgte nedover.
Den eldre skogsveien slynget seg ned langs Våråsen til Brumåsaveien, som går nede i dalføret, den samme veien som jeg gikk i starten av turen. Det ble en del bilder av det som dukket opp av interesse underveis nedover. Et sted var det noen jordbærblomster og mens jeg fotograferte dem, kom et par fluer og satt seg på blomstene mens jeg tok bilder, som var en flott opplevelse.
Vel nede på Brumåsaveien ble det å gå langs den helt tilbake der hvor jeg hadde parkert bilen i et behagelig og flatt terreng. Turen ble 6,4 kilometer lang i et opplevelsesrikt og fint terreng.
